I misjonens teneste....
Forfatter: Scandion
Publiseringsdato: 03.11.2002 10:13
Søndag 21. april 2002 var det ordinasjons - gudsteneste
i Ulsteinvik kyrkje for Arne Bøe frå Eivindvik og kona Ruth
Ingrid frå Ulsteinvik. No er dei, i misjonens teneste, på plass
i Aserbajdsjans hovudstad Baku, - og du kan her lese stemningsrapporten
deira.
Ruth Ingrid Ulstein Bøe og Arne Bøe er tilsett
i ”Norwegian Humanitarian Enterprise” (NHE), som er Normisjon sin organisasjon
i Aserbajdsjan.
Ruth Ingrid er 38 år og oppvaksen i Ulsteinvik.
Utdanna sosionom og diakon. Har erfaring frå arbeid i to ulike kollektiv
for ungdom med rusproblem. Dei siste åra har ho arbeidd med abortrådgjeving
ved AAN-kontoret i Oslo.
Arne er 38 år og oppvaksen i Eivindvik. Utdanna
prest, tok praktikum på MF våren 2001. Har tidlegare m.a. drive
fiskeoppdrettsanlegg og vore lensmannsbetjentvikar.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Normisjon har for tiden fem utsendinger i Aserbajdsjan.
Det er f.v.: Trond Langen (Ganja), Marion og Tore Seierstad
(Baku) og Arne og Ruth Ingrid Bøe (Baku).
Bildet ble tatt under NHE`s årsmøte i mars.
STEMNINGSRAPPORT
HAVREGRYN OG KLEMTE TOMATER
Et glimt fra Aserbajdsjans hovedstad, Baku
Forfatter: Ruth Ingrid og Arne Bøe
En ny dag har tatt til. Vi gnir søvnen ut av øynene
og vrir oss sakte ut av sengen. Badet virker langt unna. Vannpumpa begynner
å bråke med en gang vi tapper av vannet, men vi strutter av
takknemlighet over at det varme vannet rekker til det meste. Det er nemlig
ingen opplagt selvfølge. Snart fylles kjøkkenet med den velkjente
lukten og lyden fra vannkjelen som putrer over gassen. Det gir oss alltid
denne rare følelsen av å våkne opp i en hytte på
fjellet.
Ute begynner det å bli passe lyst. Vi ser ut, og
registrerer nok en dag med klart og fint vær. Det er 1.november,
og treet på parkeringsplassen vår har fremdeles grønne
blader. Gradestokken på balkongen viser 17 grader. Biler tuter og
en og annen haster av gårde langs fortauet på vei til jobben.
Vi inntar en enkel frokost ved kjøkkenbordet. Etter
at vi flyttet hit har magene våre gjenoppdaget gleden over kefirmelk,
havregryn og knekkebrød. Etter en stille og rolig morgenmeditasjon,
tapper vi vann fra vannfilteret og pusser tennene. Vi er klare for en ny
skoledag.
Vi passerer de 3-4 dresskledde mennene som vokter bakgården
vår. Den grå, haleløse katten som alltid roter i søppelkassene,
er i fullt arbeid. Litt lenger borte ser vi menneskelige søppelsorterere
i arbeid. Det er lite trolig at de sorterer av omsorg for miljøet,
men heller for å finne de omsettelige gjenstandene. En svak eim av
matsøppel ligger i luften.
Vi følger den ujevnt steinbelagte bakgaten i retning
ett av Baku`s mest velkjente landemerker; Jomfrutårnet. Gamlebyen
ligger badet i et vakkert blå-grå-gult morgenlys. Luften er
høstklar. En eldre kvinne i ”kommunegult” forkle prøver å
få feiekosten sin til å samle sammen ett og annet gaterusk.
På vei gjennom den ærverdige porten fra gamlebyen og ut i sivilisasjonen,
hører vi det velkjente spørsmålet: ”Taxi?” Det kunne
i grunnen ikke falle oss inn. Vi nyter denne 15 minutter lange morgenvandringen.
Nøyaktig klokka ½ 9 ankommer vi klasserommet.
Læreren vår er på plass, og vi hilser som vanlig med
”Salam” og ”Hvordan har du det”.. ”Takk, godt, men hvordan har du det??”
De 6 andre studentene kommer seg på plass. Vi sitter
i en ring med skrivebøker og gloselister på fanget. De hvite
plaststolene er ikke til å sove i. Vi vokter oss vel for å
gni ryggen mot veggen. Den er nykalka og fin. Skolen vår er under
opp-pussing.
Læreren skriver datoen; ”1.noyabr” på tavlen,
og dernest genitivsformene for ordet ”eple”. Vi gjentar bøyningsrekken
i kor.
Så følger andre substantiv på rekke
og rad, og verbene som betyr gi og få, hente og bringe, samt like
og spise.
Læreren bærer ting fram og tilbake i klasserommet,
og ber en og en av oss om å si hva hun holder på med. Vi blir
så bedt om å sette oss sammen to og to og snakke om hva vi
liker og ikke liker.
Timen varer ikke en time, men 1 ½, og etter en
te-pause kommer en ny like lang bolk med like intens undervisning.
Hodet er ikke helt med i dag, men innimellom går
det opp et lite lys. Det er ganske betegnende at ”å forstå”
på aserbajdsjansk er sammensatt av verbet ”å falle” og ordet
for ”hode”: Noe ”faller ned i hodet” mitt når jeg plutselig ser en
ny sammenheng. Av andre nyttige ord og uttrykk vi har fanget opp, kan vi
for eksempel nevne: ”Jeg føler meg som en klemt tomat!”.
I dag skulle vi for øvrig feire bursdagen til
en av organisasjonens medarbeidere, og på vei bort til kontoret ”ni-pugget”
vi på ”Gratulerer med dagen”.
Det er litt rart, som godt voksne mennesker, å skulle
lære å snakke på nytt. Ikke som et hobbytiltak, der vi
kan velge å lære bittelittegrann av et annet språk for
moros skyld. Men fordi vi er avhengige av å kunne forstå og
gjøre oss forstått for å ha en OK hverdag. Og fordi
mye av vitsen med å være her er å bli kjent med folk.
Vi føler takknemlighet for at vi får denne
muligheten til å finne ro og rytme. Og vi trenger å lære
språket og kulturen å kjenne før arbeidskapasiteten
vår blir koblet for tett opp til de humanitære prosjektene
vi ”egentlig” skal jobbe med. På den andre siden hjelper det godt
på motivasjonen til å lære språket, når vi
ser at det er bruk for oss her.
Alt i alt føler vi at vi er på rett plass.
Ruth Ingrid og Arne Bøe
FAKTA OM ASERBAJDSJAN
Aserbajdsjan. Azarbayjan respublikasi
Styreform: Republikk
Flateinnhold: 86 600 km2
Hovedstad: Baki / Baku
Folketall: 7.9 mill. innb.
Språk: Aserbajdsjansk
Valuta: Manat
Folketetthet: 89,5 pr. km2
Middellevealder: 62,9 år
Spedbarnsdødelighet: 83,4 pr. 1000
Religion:
Islam 93%, kristendom (russisk-ortodoks 3%, armensk-ortodoks 2%, andre
2%)
Språk: Aserbajdsjansk (off.), russisk, armensk.
Mynt: Manat
BNP pr. innb.: 1770 $ (1999)
Eksportartikler: Olje og gass, kjemiske produkter, tekstiler,
maskiner
Nasjonaldag: 28. mai (uavhengighetsdag)
Aserbajdsjan ligg ved Kaspihavet og grensar til Iran,
Tyrkia, Armenia, Georgia og Russland. Det omfatter den autonome republikken
Nakhitsjevan og det autonome området Nagorno-Karabakh (der majoriteten
er armensk). Maskin-, tekstil- og kjemisk industri, oljeutvinning. Saueavl
i fjelldalane, kunstvatna bomull, hvete, ris, tobakk, te og frukt. Avstått
til Russland av Persia i 1813 og 1828. Erklærte seg uavhengig etter
den russiske revolusjon, men blei sovjetrepublikk 1920. Del av Den transkaukasiske
føderative sovjetrepublikk 1922-36, deretter eigen republikk.
Aserbajdsjan vart uavhengig frå Sovjetunionen i
1991.
Landet er rik på mineraler, olje og gass.
|