Her kjem ein ny stemningsrapport frå Ruth Ingrid
Ulstein Bøe og Arne Bøe i Baku i Aserbajdsjan.
Denne gongen har dei litt kultur å formidle.
Det er ein fin ting å vinne venner
Forfatter: Arne Bøe
Publiseringsdato: 22.05.2003
De fleste som besøker landet vi bor i skryter av
gjestfriheten. Og nylig snakket vi med en drosjesjåfør som
skrøt av sine landsmenns sindighet i konfliktsituasjoner. For, som
han sa: - "Vi aserbajdsjanere har så "myke hjerter”!
En annen ting som har slått oss her er den lune
humoren og livsvisdommen. Kulturen har mange uttrykk for disse egenskapene,
både i form av morsomme små historier, eventyr og ikke minst
ordtak. Og språklæreren vår har for lengst oppdaget at
vi mer enn gjerne suger til oss av den slags.
Vi har lyst til å gi dere et par smakebiter konsentrert
rundt temaet vennskap og samarbeid i nye og ukjent sammenhenger.
Når man bor og arbeider innenfor rammene av en ukjent
kultur, er det viktig å knytte til seg gode samarbeidspartnere. Og
her er ofte nyttige kontakter og gode venner ett og det samme. Vi håper
at vi kan være kloke i dette, så det ikke går med oss
som med frosken i dette lille eventyret om ”Frosken og musa” (fritt oversatt):
En mus og en frosk ble venner. De så hverandre
stadig, og en dag sa musa til frosken:
”Vennen min, jeg roper på deg, hører du
meg ikke? – Kom, la oss finne et langt tau. Du knytter en ende av tauet
rundt magen din, og så knytter jeg den andre enden rundt meg. Hvis
vi trenger hverandre kan vi bare bevege på tauet og rope på
hverandre på den måten.” Frosken var enig.
En dag kom det en fugl, tok musa og fløy til himmels
med den. Frosken fòr også til himmels, og folk lo og sa til
ham:
-”Hva har du oppe i luften å gjøre?” Frosken
svarte:
-”Ikke visste vel jeg at det å være venner
med musa kunne gjøre meg til fuglemat”!
Hva slags egenskaper er det viktig å se etter hos
venner og samarbeidspartnere? Skal de helst være feilfrie (som oss
selv!?) eller kan det være sider ved dem som er mindre heldige?
Mollah Næsaretti er en skikkelse som kan minne
litt om vår ”Oluf”. En landsbyoriginal som alltid sier og gjør
ting med dobbel bunn. Han har sine feil: Han kan være både
gjerrig og lat og slem. Men det ligger stor menneskekunnskap i historiene
om ham, og en slags befriende, mild overbærenhet med menneskeheten.
En viktig side ved vennskap er den tilliten som vokser
ut av det å bli vist tillit. Hvordan ville du ha reagert om du fikk
besøk av denne karen:
Mollah Næsaretti var en gang i et selskap der det
ble satt fram masse mat. I munnen hadde han en tyggegummi, og før
han begynte å spise tok han tyggegummien ut av munnen og limte den
fast på nesen sin. Som vanlig lurte de andre på hvorfor, og
Mollah forklarte: ”En mann må alltid ha eiendelene sine foran øynene
sine. Hvis jeg legger tyggegummien min på bordet, kan jo noen ta
den!”
Sparsommelighet kan være en god egenskap, men for
å unngå å bli oppfattet som gjerrig kan det i det minste
være smart å komme opp med en god begrunnelse for ”avslaget”.
Ta for eksempel denne lille historien om en delvis skallet
Mollah hos frisøren. Der insisterer han på å betale
halv pris for hårklippen. Når frisøren stiller seg uforstående
til dette, sier han: -”Men halve hodet har jo allerede klippet seg selv!”
Tjenestevillighet er også en viktig side å
se etter i vennskap og samarbeid, og i mangel på denne egenskapen
tyr mennesker ofte til unnskyldninger.
En gang ble Mollah bedt om å skrive et brev som
skulle sendes til en landsby et stykke unna. Mollah vred seg unna med disse
ordene:
-”Jeg kan ikke skrive brev, for føttene mine verker
sånn.”
-”Men Mollah, du skriver vel ikke med føttene?”
-”Nei, men ingen forstår håndskriften min.
Så da roper de på meg og jeg må komme og lese brevet
for dem. Men jeg orker ikke å gå så langt”.
En god samarbeidspartner bør også ha evnen
til å
sette seg mål og finne de riktige tiltakene for å
nå dem. Og med denne historien om vår venn Mollah tror vi nok
vi konkluderer med at han er lite egnet som samarbeidspartner for det arbeidet
vi ønsker å bidra med her i Aserbajdsjan:
Dette er historien om Mollah som hadde mistet en nøkkel
inne i huset sitt. En stund senere kom en nabo forbi, og så at Mollah
drev og lette etter noe utenfor huset sitt.
-”Goddag, Mollah, hva leter du etter?”
-”Jeg leter etter nøkkelen min”.
-”Men er du sikker på at det er her du har mistet
den?”
-”Neida. Jeg mistet den inne i huset, men der er det
så mørkt og så vanskelig å se. Så jeg vil
heller lete her ute”!
Ruth Ingrid Ulstein Bøe og Arne Bøe
---------------------------------- |