Krig i Kringlebotten
Forfatter: Kjell Harald Lunde
Me skriv 28. april 1945.
---AV ALLE FORLEGNINGENE til Bjørn West var Kringlebotten
det mest spesielle. Kringlebotten er ei gryte med Kringlebottenvatn i bunnen,
og steile fjellsider på nesten alle kanter. I nordøst-enden
lå to gårdsbruk. I sørvest-enden renner elven ut.
Kringlebotten. Foto: Asbjørn Vågset.
Langs strandkanten på begge sider av vannet er det
ulendt og vanskelig å ta seg fram til fots. Det var Sterke-Lars som
først slo seg ned her på 1700-tallet.
Stedet lå så avsides til at det passet bra
for en som var lyst fredløs. Her var det fisk i vannet og vilt i
skogen og mulig å livberge seg. Sterke-Lars var en uredd jeger: den
3. pinsedag i 1730 skjøt han en bjørn "udi Kringlebottens
mark , etter det som står å lese i gamle tingspapirer. Og han
ble kalt Sterke-Lars med rette; han var råsterk og bar selv to møllesteiner
til fjells.
Det fortelles også at han tok livet av noen uvenner
som oppsøkte han for å hevne seg på selveste julaften.
Lars brukte en jernstang.
For å komme seg opp og ned Stegane, den korteste
gangveien til fjorden, måtte han lage seg stiger av vidjer til å
henge opp på de bratteste partiene. Senere ble det møysommelig
- bit for bit - bygd trappetrinn av stein, og det ble boltet fast noen
jernstenger i fjellet som et slags rekkverk. På det meste bodde det
vel 20 personer i Kringlebotten - det var rundt 1860, men da den 2. verdens-
krigen brøt ut var begge brukene fraflyttet. Hjalmar Matre hadde
kjøpt det ene bruket.
I Kringlebotten lå 2. kompani. Sjefen var fenrik
Nils Åsheim, og nestkommanderende var nettopp den nye grunneieren
- fenrik Hjalmar Matre, som nå hadde stukket til fjells og sluttet
seg til Bjørn West. Stedet ble også brukt til rekruttskole.
Lørdag 28. april om morgenen hadde en ny kontingent
rekrutter sin første oppstilling. De ble delt inn i lag, og det
ble delt ut våpen som skulle rengjøres for fett. Mens soldatene
hold på med dette, stod fenrik Rasmus Tvinnereim og speidet over
vannet med en feltkikkert. Brått oppdaget han fire tyskere på
den andre siden av vannet i nærheten av elveosen. Det var ett av
de to tyske lagene som hadde gått opp Stegane tidligere om morgenen
han hadde fått øye på.
Lederne i Kringlebotten ble enige om at tyskerne måtte
stoppes. Fordi rekruttene bare hadde minimalt med opplæring, ble
det besluttet at ingen menige skulle sendes ut. Et lag på sju befal
fikk ordre om å gå rundt vannet på nordsiden og ta seg
av tyskerne - "levende eller døde". De sju var: fenrik Arnold Mathiesen,
fenrik Johannes Totland, fenrik Hjalmar Matre, sersjant Johannes Kålås,
sersjant Sigmund Revheim, sersjant Harald Backlund og sersjant Jermund
Haugsvær. Samtidig ble det sendt ut en ordonnans mot Stordalen for
å fortelle at Kringlebotten ble angrepet.
Arnold Mathiesen ledet an gruppen i et voldsomt tempo.
Han var ikke oppmerksom på at den ene tyskeren hadde forflyttet seg
opp i lia og kunne skyte på dem fra flanken der de stormet fram.
Arnold Mathiesen ble skutt og drept av det første skuddet til tyskeren.
Johannes Totland ble like etter truffet i skulderen. Da åpnet nordmennene
ild, og det fikk tyskerne til å trekke seg tilbake. Soldaten som
hadde skutt Arnold Mathiesen hadde fått det så travelt med
å komme seg i dekning at han lot patronbeltet ligge igjen i lyngen.
Tyskerne returnerte til Matre samme veien som de hadde kommet opp.
Bjørn West-patruljen måtte vende tilbake
til forlegningen i Kringlebotten med det triste budskapet at Arnold Mathiesen
var død. Johannes Totland klarte å ta seg fram ved egen hjelp,
med skulderen var ille tilredt. Nils Åsheim sendte ut en ny ordonnans
over Klavefjellet til Stordalen for å hente lege til den sårede
Totland.
To ordonnanser var nå sendt ut fra Kringlebotten
mot Stordalen. Det skulle vise seg at ingen av dem kom fram. De ble begge
tatt til fange av tre tyskere oppe på Klavefjellet. Det var det andre
tyske laget som hadde tatt seg opp Stegane om morgenen. De overrumplet
de to ordonnansene Oskar Torsheim og Odd Romarheim i tur og orden. Nordmennene
ble brutalt avvæpnet, og tvunget til å bære ryggsekkene
til tyskerne videre innover Klavefjellet.
Samme dag - Stordalen. I hovedkvarteret gikk timene uten
at de ante hva som hadde skjedd i Kringlebotten og på Klavefjellet.
Det uroet dem at de ingen ting hadde hørt fra Kringlebotten. Ved
middagstider beordret Fredrik Kayser ordonnans Arne Lampe til å dra
dit. Han skulle undersøke forholdene der, fortelle om hva som hadde
skjedd på Fossestølen om morgenen - og melde seg tilbake i
hovedkvarteret.
- Arne Lampe var den faste ordonnansen vår ved
hovedkvarteret, forteller Kayser. Han var en eminent skiløper, den
beste vi hadde i Bjørn West, stor og kraftig, og med et herlig avstemt
sinnelag.
Han var alltid i godt humør. Et par netter tidligere
hadde Arne og jeg ligget på Klavefjellet i hver vår sovepose
og ventet på flyslipp. Da pratet vi om mangt og meget - også
om alvorlige tema: om meningen med dette livet, og hva vi kunne håpe
på i det neste liv, dersom det fantes noe liv etter dette på
jorden.
Arne Lampe fulgte den mest brukte ruten til Kringlebotten.
Han staket seg som sedvanlig fram med stor fart. På Klavefjellet
ble han med ett oppmerksom på den tyske patruljen med de to norske
fangene som kom rett imot han. Torsheim og Romarheim hadde ingen muligheter
til å få advart han.
Lampe prøvde å snu og komme seg unna, men
for sent. Tyskerne hadde oppdaget han. Arne Lampe ble skutt og drept, og
tyskerne lot han ligge igjen i snøen. Tyskerne fortsatte i retning
Stordalen med de to fangene som om ingen ting var hendt.--- (Slutt utdrag)
---------------------------------------------------------------------------------------
Frå boka Sabotøren av Kjell Harald
Lunde. Foto: Asbjørn Vågset.
- om krigshandlingane i Matrefjella dei siste dagane
av krigen. |